«Livets tragiske følelse» av Miguel de Unamuno er en filosofisk avhandling skrevet tidlig på 1900-tallet. Den utforsker dyptgripende temaer knyttet til menneskets eksistens, søken etter mening og forholdet mellom individuell og kollektiv identitet, særlig innenfor spansk kultur. Unamuno går inn i kjernen av menneskelig erfaring og undersøker de indre kampene hos mennesker som søker udødelighet, samt livets iboende tragedier. Bokens innledning legger grunnlaget for Unamunos utforskning av hva det vil si å være menneske, og understreker betydningen av konkrete erfaringer fremfor abstrakte idealer. Han hevder at filosofien bør dreie seg om «mennesket av kjøtt og blod» – den virkelige, levende personen snarere enn en abstrakt idé om menneskeheten. Teksten drøfter ulike filosofer og viser hvordan deres personlige erfaringer former deres tanker og overbevisninger. Unamuno introduserer forbindelsen mellom intellekt og følelser og hevder at lengselen etter udødelighet er en grunnleggende menneskelig drivkraft som påvirker både tanke og atferd. Gjennom dette perspektivet inviteres leseren til å reflektere over sine egne eksistensielle dilemmaer og betydningen av individuell identitet midt i bredere samfunnsstrukturer.