«Vom Musikalisch-Schönen» av Eduard Hanslick er en filosofisk avhandling om musikkens estetikk, opprinnelig utgitt på midten av 1800-tallet. Verket kritiserer de rådende emosjonelle tolkningene av musikk og går inn for en verdsettelse av musikkens iboende skjønnhet, uavhengig av emosjonelle uttrykk. Gjennom en grundig undersøkelse søker Hanslick å klargjøre den musikalske kunstens egenart og hvordan den kan verdsettes utover det å fremkalle følelser. Bokåpningen introduserer Hanslicks hovedargument mot det konvensjonelle synet på at musikk først og fremst handler om å formidle emosjoner eller følelser. Han hevder at slike synspunkter begrenser forståelsen av musikkens egentlige vesen. I stedet for å fokusere på hvordan musikk uttrykker følelser, mener han at den bør forstås gjennom sine formale egenskaper og estetiske appell. Drøftingen peker på følelsenes kompleksitet i forhold til musikk og antyder at følelser oppstår fra musikkens struktur, snarere enn at de utgjør dens primære innhold. Den innledende utforskningen setter dermed tonen for en omfattende undersøkelse av musikkens skjønnhets særegne kjennetegn og understreker behovet for en mer objektiv tilnærming til verdsettelsen av musikk.