«Gekken» av Jacobus van Looy er en roman skrevet tidlig på 1900-tallet. Fortellingen introduserer oss for Johan, en ung kunstner som navigerer i vennskapets, ambisjonenes og sin kreative reises kompleksitet mens han bor i et fremmed land. Fortellingen tegner et levende bilde av opplevelsene hans, fra de skarpe kontrastene i livet hans i Amsterdam til de kunstneriske kampene hans i Italia. I begynnelsen av romanen gjøres scenen klar idet Johan forbereder seg på å forlate Hôtel-Central, hvor han har bodd, noe som får ham til å reflektere over tidens gang. Han mottar et brev fra en venn hjemme som vekker minner om kameratskap og utfordringene han møtte mens han studerte kunst. Til tross for den innledende reisebegeistringen og muligheten for anerkjennelse i en prestisjefylt konkurranse strever Johan med følelser av isolasjon og frustrasjon mens han forsøker å forene ambisjonene sine med realitetene i livet som kunstner i utlandet. Samspillet mellom lengselen hans etter kontakt og de harde vurderingene fra jevnaldrende begynner å forme en kompleks indre konflikt og legger grunnlaget for en fengslende utforskning av identitet og kunstnerisk formål.