«Het ivoren aapje: Een roman van Brusselsch leven» av Herman Teirlinck er en roman som sannsynligvis ble skrevet tidlig på 1900-tallet. Fortellingen utforsker livets kompleksitet i Brussel, med særlig fokus på borgerskapets liv og deres sosiale dynamikk. Hovedpersonen Ernest Verlat beveger seg gjennom temaer som sorg, selvrefleksjon og personlig utvikling etter moren, fru Chanteraines, død. Romanens åpning introduserer en dyster stemning idet vi blir vitne til følgene av fru Chanteraines død. Scenen utspiller seg i et rom med høyt tak, badet i stearinlys og pyntet med blomster, og fanger Ernests kamp med overveldende sorg og skyldfølelse. Mens han tar seg av morens kropp, hjemsøkes han av minner og anger over forholdet deres, samtidig som han kjemper med en dyp følelse av tap. I en verden der sosiale fasader har stor betydning, er Ernest smertelig klar over hvordan andre oppfatter sorgen hans. Hans indre kamp med følelsene setter tonen for den videre fortellingen og antyder en dypere utforskning av menneskelige relasjoner mot bakteppet av samfunnets forventninger.