«La Montanara» av Anton Giulio Barrili er en roman skrevet på slutten av 1800-tallet. Boken utspiller seg mot et bakteppe av politiske intriger og familieplikt, med den unge grev Gino Malatesti i sentrum. Han blir forvist på grunn av sin liberale overbevisning og handlinger som trosser de autoritære normene i hans samtid. Fortellingen utspiller seg i et rikt skildret italiensk landskap og fanger konflikten mellom det tradisjonelle aristokratiet og fremvoksende revolusjonære strømninger. I romanens begynnelse blir leseren introdusert for grev Gino Malatesti, som mottar et brev fra politidirektøren med beskjed om at han forvises til Querciola som straff for sin skandaløse oppførsel, nærmere bestemt sine liberale forbindelser og politiske utbrudd. Kapitlet går inn på Ginos bakgrunn og det anstrengte forholdet til faren, grev Jacopo, og illustrerer det ideologiske generasjonsskillet. Da han legger ut på reisen, reflekterer Gino over følgene av forvisningen og befinner seg til slutt omgitt av Apenninenes skjønnhet og Guerri-familiens gjestfrihet, en familie hvis liv er vevd sammen med naturlandskapet han nå må ta seg gjennom. De rike detaljene og dynamikken mellom personene legger grunnlaget for en fortelling som vever personlig ambisjon sammen med en nasjons kollektive lengsler på terskelen til forandring.