«Ideer om godt og ondt» av W. B. Yeats er en samling essays skrevet tidlig på 1900-tallet. Verket utforsker en rekke temaer, blant annet poesi, symbolikk og den populære litteraturens vesen, og gjenspeiler Yeats’ dype engasjement i irsk kultur og litteratur mens han prøver å forstå skjæringspunktet mellom kunst og samfunn. Essayene er dypt filosofiske og drøfter ikke bare poesiens estetikk, men også litteraturens åndelige og kulturelle betydning. I begynnelsen av boken går forfatteren inn på begrepet «populær poesi» og reflekterer over sine tidligere erfaringer i Young Ireland Society. Yeats minnes samtaler om irske diktere og uttrykker både beundring og en kritisk bevissthet om den romantiske appellen i verkene deres, sett opp mot deres kunstneriske kvaliteter. Han gir uttrykk for et ønske om å skape en ny poesistil som klinger med den irske erfaringen og skiller seg fra engelsk påvirkning, samtidig som han erkjenner utfordringene som ligger i å forme en kulturell litterær identitet. Denne innledningen danner grunnlaget for Yeats’ utforskning av de dypere filosofiene bak kunstneriske uttrykk og deres forbindelse til nasjonal identitet, og antyder et komplekst forhold mellom kreativitet og folklore, politikk og åndelighet.