«Memórias» av Raul Brandão er en memoar skrevet tidlig på 1900-tallet. Verket reflekterer over forfatterens personlige erfaringer, minner og betraktninger om livet, døden og tilværelsens vesen. Gjennom en rekke refleksjoner går Brandão inn i de gripende øyeblikkene i livet sitt og berører temaer som nostalgi, tap og tidens gang, sammen med påvirkningen fra menneskene som formet ham. Innledningen til «Memórias» introduserer leserne for forfatterens kontemplative natur når han reflekterer over livet sitt med både anger og verdsettelse. Den begynner med Brandãos erkjennelse av sine tidligere feil og lidenskaper, og hans uttrykk for takknemlighet over muligheten til å bevitne «livets utsvevende skuespill». Han deler levende minner fra barndommen og fremhever korte, men betydningsfulle øyeblikk som satte farge på verdenen hans, fra farens død til de gjenklangende ekkoene fra barndomshjemmet. Teksten er gjennomsyret av en følelse av lengsel og melankoli, idet Brandão innser livets forgjengelighet og de bleknende inntrykkene av dem han har mistet, og slik etableres en ettertenksom tone som sannsynligvis fortsetter gjennom hele memoaren.