«Hvite netter og andre fortellinger» av Fjodor Dostojevskij er en samling noveller skrevet på midten av 1800-tallet. Tittelfortellingen, «Hvite netter», dreier seg om en navnløs forteller som lever et ensomt liv i St. Petersburg og uventet finner en forbindelse med en mystisk ung kvinne ved navn Nastenka. Samlingen utforsker temaer som ensomhet, lengsel og menneskelige relasjoners kompleksitet gjennom Dostojevskijs dype psykologiske innsikt. I begynnelsen av «Hvite netter» beskriver fortelleren sin følelse av ødslighet mens han vandrer gjennom St. Petersburg og reflekterer over sin dype ensomhet idet byen tømmes for sommeren. Han møter Nastenka, som gråter ved kanalen, og i møtet mellom dem begynner et skjørt bånd å ta form. Fortelleren, fylt av sjenanse, gir henne en følelse av trygghet da en beruset herre gjør et uønsket fremstøt. Samtalen deres avslører mye om lengselen etter kontakt og deres indre uro, og legger grunnlaget for et lidenskapelig, om enn komplisert, forhold preget av uutalte følelser og drømmer vevd sammen med virkeligheten. Etter hvert som natten skrider frem, blir fortellerens forelskelse i Nastenka dypere, men hjertet hennes synes allerede å være bundet til en annen, noe som skaper en gripende spenning som er typisk for Dostojevskijs fengslende fortellerkunst.