"Haschisch: Erzählungen" av Oscar A. H. Schmitz er en samling fortellinger skrevet på slutten av 1800-tallet. Fortellingene utforsker temaer knyttet til hasj og stoffets virkninger på bevisstheten, med det bohemske parisiske livet som bakteppe, der eksentrikere og kunstnere holder til. Innledningen presenterer personer som samtaler om idealer og erfaringer knyttet sammen med rusmidlenes påvirkning, og antyder dypere filosofiske undersøkelser. I begynnelsen av samlingen forteller narratoren om en kveld på en stille restaurant, der han uventet møter grev Vittorio Alta-Carrara og diskuterer hasjens kunstneriske potensial. De to mennene minnes tidligere møter i ulike kulturelle miljøer og utforsker temaet kunstnerisk streben forbundet med narkotikaens tiltrekningskraft. Mens de samtaler, inviterer Alta-Carrara narratoren med på en kveld sammen med likesinnede, noe som antyder en utforskning av de forhøyede persepsjonstilstandene hasj kan frembringe. Fortellingen legger grunnlaget for en rekke opplevelser der fantasi, virkelighet og rusmidlenes forvandlende kraft flettes sammen.