«Fame Usurpate» av Vittorio Imbriani er en samling kritiske studier skrevet på slutten av 1800-tallet. Verket består av fire hovedessayer som går i dybden på temaene litteratur, anseelse og kunstnerisk integritet, og som gjenspeiler Imbrianis forakt for overflatiskhet i poesien og hans kritikk av samtidens litterære skikkelser. Tittelen antyder et fokus på begrepet lånt berømmelse og konsekvensene av tomt anseelse. Innledningen til «Fame Usurpate» presenterer forfatterens motiver for å republisere sine kritiske studier, preget av et resolutt forsvar for litterær kvalitet mot folkelig anerkjennelse oppnådd gjennom påtatthet og middelmådighet. Imbriani uttrykker sin frustrasjon over Italias politiske og litterære landskap, der kunstige anseelser overskygger ekte kunstnerisk talent. Han formulerer et lidenskapelig ønske om en renessanse for Italias kulturelle anerkjennelse og fremmer intellektuell uavhengighet og en forpliktelse til ekte kunstnerisk kvalitet i sine kritikker, særlig når det gjelder poeten Aleardo Aleardi. Gjennom disse kritikkene etablerer Imbriani en alvorlig tone overfor det han oppfatter som sine samtidas selvtilfredshet, og viser en skarp kritikk av det overflatiske forholdet til kunst og litteratur som var utbredt i hans tid.