«XII Conti Pomiglianesi» av Vittorio Imbriani er en samling folkeeventyr og noveller samlet inn i Pomigliano d’Arco-regionen og skrevet på slutten av 1800-tallet. Verket er en rik kilde til tradisjonelle fortellinger, med lokale dialekter og kulturelle temaer som gjenspeiler livet og skikkene i Sør-Italia. Hovedpersonen i den innledende fortellingen, «Giuseppe ’a Veretà», legemliggjør temaet ærlighet og belønningen den gir, på en humoristisk og fengslende måte. Begynnelsen av «XII Conti Pomiglianesi» introduserer oss for Giuseppe, en gutt som er kjent for aldri å lyve, og som derfor får tilnavnet «Giuseppe ’a Veretà». Fortellingen utfolder seg gjennom samspillet mellom Giuseppe og en konge som fatter interesse for ham på grunn av hans rykte. Da kongen utfordrer ham ved å sende en kvinne for å prøve ærligheten hans i en sak som gjelder en okse, løser Giuseppe situasjonen på utspekulert vis ved å late som om den skitne frakken hans er kongen, og hevde at oksen fortsatt lever – et påfunn som underholder kongen og imponerer hoffet. Denne innledningen etablerer en lekende tone og legger grunnlaget for utforskningen av sannhet, vidd og samfunnsdynamikk gjennom en rekke lignende fortellinger i samlingen.