"Il mondo è rotondo: romanzo" av Alfredo Panzini er en roman skrevet tidlig på 1900-tallet. Fortellingen følger Beatus Renatus, en noe melankolsk og introspektiv person som skildres mens han forsøker å finne veien i etterkrigstidens Italia. Boken utforsker temaer som det absurde i menneskelig atferd, samfunnsnormer og krigens innvirkning på enkeltmenneskers liv. Romanen åpner med at Beatus Renatus strever med restene av et samfunn som fortsatt kjenner etterdønningene etter en nylig krig. På morgenturen gjennom en by i Sør-Italia blir han vitne til det ubehagelige synet av en innbygger som spytter, noe som vekker hans forakt og får ham til å reflektere over oppførselen til menneskene rundt ham. Beatus, som beskrives som en fremstående skoleinspektør, tenker tilbake på fortiden sin og på forandringene i ham selv og i samfunnet. Tankene hans introduserer et komplekst samspill mellom historie, moral og menneskets grunnvilkår, og setter tonen for samfunnskritikken som gjennomsyrer fortellingen. Etter hvert som han møter skikkelser som en ung professor på jakt etter lykken og byens mange innbyggere, blir det tydelig at Panzini ønsker å avdekke livets kompleksitet i etterkrigstidens Italia og menneskenes søken etter mening midt i pågående samfunnsendringer.