«Ifugao Law» av R. F. Barton er en etnografisk fremstilling skrevet tidlig på 1900-tallet. Denne publikasjonen går i dybden på rettssystemet og skikkene til ifugao-folket, en folkegruppe som er kjent for sine intrikate risterrasser på Filippinene. Den undersøker røttene til ifugao-retten, blant annet forbindelsen til skikker og tabuer, og utforsker emner som spenner fra familierett og eiendomsrett til strafferett og sosialt ansvar. Innledningen til verket presenterer ifugao-kulturen og fremhever at den mangler formell politisk styring, men likevel har robuste systemer for sedvanerett som springer ut av tabuer og sosiale normer. Det hevdes at ifugao-folket, til tross for at utenforstående har betegnet dem som «barbariske», opprettholder relativ fred og samhørighet gjennom sedvaneretten, som er avgjørende for deres sosiale struktur. Barton legger grunnlaget for en grundig undersøkelse av de særegne sidene ved ifugao-retten, blant annet ekteskapskontrakter, arv av eiendom og klanens forpliktelser, samtidig som han plasserer denne praksisen i en bredere antropologisk diskusjon om primitive samfunn.