"Εγχειρίδιον Βυζαντινής Ιστορίας" av Paulos Karolides er en historisk fremstilling skrevet tidlig på 1900-tallet. Verket er først og fremst utformet som en lærebok for studenter i filologi, med mål om å gi en praktisk oversikt over bysantinsk historie, integrert med sentrale elementer fra middelalderens historie. Det imøtekommer mangelen på tilgjengelige undervisningsressurser for studiet av bysantinsk historie og tilbyr en kortfattet, men omfattende innføring i emnet. Bokens innledning fastslår dens formål og omfang og klargjør at den riktignok er en omfattende veiledning for studenter, men ikke gjør krav på å være en uttømmende vitenskapelig avhandling. Karolides fremhever den historiske betydningen av bysantinsk historie som en videreføring av den antikke romerske historien og beskriver utviklingen av Det bysantinske riket fra grunnleggelsen av Konstantinopel. Han tar for seg det kulturelle og politiske samspillet mellom Det østromerske riket og den greske befolkningen og understreker overgangen fra romersk til bysantinsk identitet gjennom et årtusen med historie, som kulminerte i rikets fall i 1453.