«Seductio Ad Absurdum» av Emily Hahn er en provoserende håndbok skrevet tidlig på 1900-tallet. Verket går i dybden på forførelsens prinsipper og praksiser og forsøker å omforme de ofte misforståtte og forenklede oppfatningene av kunsten til noe mer analytisk og strukturert. Det utforsker forførelsens utvikling gjennom historiske kontekster og moderne tolkninger, samtidig som det tar sikte på å gi praktisk veiledning til håpefulle forførere. I begynnelsen av boken introduseres forførelse som en kompleks sosial praksis som har blitt utilstrekkelig studert. Hahn diskuterer tvetydigheten i begrepet «forførelse», presenterer ulike definisjoner og argumenterer for en moderne forståelse av begrepet som gjenspeiler dets flytende natur og samfunnets skiftende normer. Gjennom denne innledningen fremhever hun forførelsens utvikling fra historiske praksiser bundet av rigide kjønnsroller til en moderne forståelse som anerkjenner kompleksiteten i menneskelige relasjoner og ønsker. Denne begynnelsen danner grunnlaget for de ulike leksjonene og hypotetiske eksperimentene om forførelse som følger i boken.