«Karakterene» av Jean de La Bruyère er en samling moralske og sosiale betraktninger skrevet på slutten av 1600-tallet. Verket undersøker menneskenaturen og samfunnets dårskaper og presenterer en rekke karakterskisser som kritiserer og belyser samtidens sosiale normer og atferd. La Bruyère selv fremheves som en skarpsindig iakttaker og kritiker av den menneskelige tilstanden, basert på sine erfaringer fra hoffet og de sosiale kretsene i sin tid. I begynnelsen av «Karakterene» gir innledningen et innblikk i La Bruyères syn på moral, litteratur og samfunn. Det fremgår tydelig at han ikke har som mål å skape maksimer, men at verket hans er en detaljert observasjon av menneskehetens lidenskaper og laster. Han fastslår at karakterene hans er sammensatte skikkelser hentet fra ulike individer, noe som åpner for en bredere kommentar til menneskenaturen fremfor bare å male bestemte portretter. Denne delen setter tonen for en utforskning av samfunnets atferd på slutten av 1600-tallet, der La Bruyères nyanserte kritikk tar for seg overfladiskheten i menneskelige relasjoner og følgene av stolthet og forfengelighet mot bakteppet av Ludvig XIVs hoffliv.