«Los Raros» av Rubén Darío er en samling essays og kritikker skrevet fra slutten av 1800-tallet til begynnelsen av 1900-tallet. Verket utforsker symbolismen, med særlig fokus på dens innvirkning i Amerika, ettersom Darío søkte å introdusere denne kunstneriske stilen på sitt kontinent. Gjennom sine refleksjoner over ulike diktere og kunstnere hyller han individualisme, kreativitet og jakten på skjønnhet i kunsten, og gir en rik kontekst for sin tids litterære påvirkninger. I begynnelsen av samlingen presenterer forfatteren en prolog der han reflekterer over utviklingen i tankene sine gjennom de siste tolv årene, da han først møtte symbolismen i Frankrike. Han erkjenner lidenskapen og beundringen han nærer for kunstnere som Edgar Allan Poe og Flaubert, samtidig som han kritiserer de rådende litterære tendensene som han mener mangler dybde. Den innledende delen drøfter også sentrale skikkelser i den symbolske bevegelsen og fremhever dualiteten mellom kunstnerisk geni og en bakgrunn preget av personlig kamp. Slik etableres en tone som inviterer leserne til å trenge dypere inn i den litterære estetikken og dens utøvere, slik Darío fremstiller dem.