«Platonis Apologia Socratis» av Platon er en sokratisk dialog skrevet etter 399 f.Kr. Verket fremstiller Sokrates’ juridiske forsvar under rettssaken mot ham for gudløshet og for å ha fordervet Atens ungdom. Stilt overfor en jury på kanskje 500 menn nekter Sokrates å gå på akkord med sin integritet, til tross for muligheten til å føye fordommene. Han avhører anklagerne gjennom sin karakteristiske utspørringsstil og hevder at hans eneste visdom ligger i å vite at han ikke vet noe. Juryen dømmer ham til slutt til døden.