«Den muntre vitenskap» («La Gaya Scienza») av Friedrich Wilhelm Nietzsche er et filosofisk verk skrevet på slutten av 1800-tallet. Denne teksten presenterer Nietzsches utforskning av temaer knyttet til eksistensen, menneskets natur og latterens og gledens rolle i menneskets erfaring. Den fungerer som en bro mellom hans tidligere verk og det mer berømte «Slik talte Zarathustra», og fanger hans tanker i utvikling om moral, kunnskap og selve livets vesen. Innledningen til «Den muntre vitenskap» legger grunnlaget for en rik filosofisk undersøkelse av eksistensens kompleksitet. Nietzsche begynner med å reflektere over menneskehetens konstante kamp for overlevelse og mening, og hevder at selv de antatt «onde» sidene ved menneskenaturen kan bidra positivt til artens bevarelse. Han kritiserer etablerte moraloppfatninger og verdier og antyder at de ofte tjener til å tilsløre de kaotiske og instinktive sidene ved menneskelivet. Videre introduserer Nietzsche begrepet «muntre visdom» og hevder at en forvandlende latter, forankret i forståelsen av livets absurditeter, er avgjørende for personlig og kollektiv vekst. Til syvende og sist antyder denne innledningen Nietzsches tro på individets evne til å forme sin egen forståelse av eksistensen midt i dens iboende motsetninger og utfordringer.