«El Tesoro de Gastón: Novela» av grevinne Emilia Pardo Bazán er et skjønnlitterært verk skrevet på slutten av 1800-tallet. Romanen handler om Gastón de Landrey, en ung mann som vender tilbake fra Paris, bare for å møte ruinene av familiens gods og konsekvensene av sin ekstravagante livsstil. Mens han konfronteres med de dystre realitetene i sin økonomiske situasjon, antyder fortellingen temaer som ansvar, moralsk selvransakelse og verdien av arv. I begynnelsen av romanen introduseres Gastón idet han ankommer Madrids nordstasjon, tynget av tretthet og bekymring for sine økonomiske problemer. Selv om han hadde levd et overdådig liv etter å ha arvet etter moren sin, sliter han nå med ettervirkningene av sin hensynsløshet og med hvilken rolle hans upålitelige rådgiver, Don Jerónimo, spilte. Etter en søvnløs natt, fylt av en blanding av minner og anger, søker han trøst hos sin eneste gjenlevende slektning, tanten hans, komendadoraen, som bor i et kloster. Denne begynnelsen legger grunnlaget for Gastóns reise mot selvinnsikt og letingen etter en familieskatt som kan gjenopprette formuen hans, der personlig tap flettes sammen med utsiktene til en forsonende arv.