«Insolación y Morriña (Dos historias amorosas)» av grevinne Emilia Pardo Bazán er et skjønnlitterært verk som trolig ble skrevet mot slutten av 1800-tallet. Fortellingen dreier seg om rollefiguren Asís Taboada, som forsøker å finne veien gjennom følelsene og refleksjonene som har begynt å ta form etter en betydningsfull og forvirrende hendelse i livet hennes. Teksten utforsker temaer som kjærlighet, samfunnets forventninger og personlig oppvåkning. I begynnelsen av fortellingen møter leseren Asís Taboada, som våkner med kraftig hodepine og reflekterer over sitt fysiske ubehag og den følelsesmessige uroen som en nylig hendelse har satt i gang. Mens hun samhandler med tjenestepiken sin, en livlig skikkelse med kallenavnet «Diabla», blir det tydelig at Asís strever med skyldfølelse og forvirring knyttet til en romantisk forvikling som har forstyrret hennes tidligere tilbaketrukne tilværelse. Denne innledningen legger grunnlaget for hennes utforskning av seg selv innenfor samfunnets normer og lover en nyansert undersøkelse av kjærlighet og identitet etter hvert som handlingen utfolder seg.