«Avdeling nummer seks» av Anton Pavlovitsj Tsjekhov er et skjønnlitterært verk som trolig ble skrevet på slutten av 1800-tallet. Fortellingen utspiller seg i et dystert sykehusmiljø, der flertallet av personene er pasienter som lider av ulike psykiske sykdommer. Hovedpersonen som introduseres, er Ivan Dmitritsj Gromov, en tidligere offentlig tjenestemann som lider av forfølgelsesvanvidd, og hvis livshistorie utfolder seg på bakgrunn av sykehusets undertrykkende atmosfære og dynamikken mellom pasientene og personalet. I begynnelsen av fortellingen tegner Tsjekhov et levende bilde av det forsømte og øde sykehusbygget og fremhever dets forfalne tilstand, som gjenspeiler fortvilelsen hos pasientene som holdes innesperret der. Introduksjonen av personer som den gamle soldaten Nikita, den livlige, men mentalt ustabile Moiseika, og den plagede Ivan Dmitritsj etablerer en dyster tone og understreker de sosiale og personlige tragediene som de innsatte opplever. Gromov kjemper med sin psykiske lidelse gjennom indre monologer fulle av eksistensiell frykt og en lengsel etter frihet, noe som ytterligere kompliserer forholdet han har til sine medpasienter mens de forsøker å takle fangenskapets vanskeligheter. Samlet sett etablerer innledningen temaer som isolasjon, psykisk smerte og samfunnets likegyldighet, og trekker leseren inn i en nyansert utforskning av menneskelig lidelse midt i institusjonell forsømmelse.