«En liten jente i det gamle Boston» av Amanda M. Douglas er en historisk roman skrevet på slutten av 1800-tallet. Denne fortellingen følger livet til en ung jente ved navn Doris, som etter farens død reiser fra England til Boston i den nye verden. Etter hvert som hun finner seg til rette i sitt nye hjem, utforsker fortellingen dynamikken i familie og vennskap, samt de kulturelle kontrastene mellom hennes gamle og nye liv. I begynnelsen av romanen ankommer Doris Boston og blir introdusert for sine nye foresatte, familien Leverett. Det innledende kapittelet gir en rik skildring av datidens sosiale normer og bekymringer, særlig gjennom tante Priscillas øyne. Hun viser en blanding av skepsis og nysgjerrighet overfor den unge jenta. De milde samhandlingene mellom familiemedlemmene avdekker varmen og hengivenheten i Leverett-hjemmet, i kontrast til Doris’ tidligere erfaringer i England, blant annet tiden hun tilbrakte i et kloster. Fortellingen antyder temaer som tilhørighet, tilpasning og den gripende reisen til en liten jente som navigerer i en ny verden fylt med ukjente skikker og muligheten for en kjærlig familie.