«Kahdeksantoista runoniekkaa» av Kustavi Grotenfelt er en samling finske folkedikt og sanger, skrevet på slutten av 1800-tallet. Denne antologien fremhever verkene til ulike diktere, blant andre Paavo Korhonen, Pietari Väänänen og flere, og sammenfatter den rike muntlige tradisjonen i finsk litteratur. Boken reflekterer over temaer som finsk identitet, språk og kultur slik de kommer til uttrykk gjennom poesien, og kan gi innsikt i datidens samfunnsmessige og historiske kontekst. Samlingens innledning legger grunnlaget for feiringen av finsk poesi, introduserer sentrale bidragsytere og antyder deres mangfoldige emner. Den begynner med et forord som understreker betydningen av å dokumentere og bevare folkekunst, i kontrast til verkene til utdannede eliter. Den fremhever Paavo Korhonens litterære bidrag og beskriver hans liv og temaene som preger verkene hans, som samfunnsobservasjoner og personlige refleksjoner over spørsmål som alkohol og den finske identitetens natur. Teksten avdekker Korhonens unike blanding av fortellerkunst og poesi, og viser hvordan han fanger vanlige menneskers erfaringer og følelser i versene sine.