«Thespis (kortromaner og fortellinger)» av Carlos O. Bunge er en samling kortromaner og fortellinger skrevet tidlig på 1900-tallet. Boken utforsker tilsynelatende ulike temaer gjennom et mangfold av karakterer og stemninger, samtidig som den hyller Thespis’ kunstneriske arv, den antikke greske skikkelsen som får æren for teaterets opprinnelse. Den innledende delen antyder at Bunges verk vil veve sammen dramatiske elementer og personlig introspeksjon og fremheve kompleksiteten i menneskelige erfaringer. Begynnelsen av «Thespis» introduserer en prolog som hyller Thespis selv og drøfter hans betydning som den greske teaterkunstens far gjennom oppfinnelsen av dialogformen i forestillinger. Denne innrammingen legger grunnlaget for de følgende fortellingene, som begynner med «El último grande de España», der livet til en ung adelsmann, Pablo, skisseres. Han er dypt påvirket av verdiene familien og hans dominerende søster Eusebia har gitt ham. Fortellingen formidler Pablos indre konflikter knyttet til plikt og kjærlighet midt i aristokratiske forventningers rigiditet, og viser hans møte med både tidligere påvirkninger og samtidens samfunnsmessige press.