«Mi tío y mi cura» av Jean de La Brète er en roman skrevet tidlig på 1900-tallet. Historien ser ut til å dreie seg om livet til en ung jente, Reina, som vokser opp i en krevende husholdning styrt av sin strenge tante og den godhjertede landsbypresten. Mens Reina navigerer gjennom barndommen, strever hun med temaer som autoritet, utdanning og sin gryende selvstendighet, samtidig som hun viser sin kløkt og ungdommelige trass. I begynnelsen av romanen blir vi introdusert for Reina, som beskriver seg selv som ganske liten, noe som fører til hennes kamp med selvbildet og forholdet til den høye, ubehagelige tanten. Etter at foreldrene hennes dør, blir Reina tatt inn av tanten, som bare går med på å oppdra henne for økonomisk vinning. Innledningen etablerer en lett, men samtidig gripende tone og fremhever Reinas rampete personlighet, hennes konfliktfylte, men kjærlige forhold til presten som underviser henne, og hennes stille opprør mot tantens undertrykkende autoritet. Dermed legges grunnlaget for en fortelling om vekst, selvoppdagelse og spenningen mellom individualitet og sosiale forventninger.