«Discours par Maximilien Robespierre — 5 Fevrier 1791-11 Janvier 1792» av Robespierre er en samling politiske taler skrevet på slutten av 1700-tallet. Verket omfatter flere taler holdt av Robespierre, en innflytelsesrik skikkelse under den franske revolusjonen, og tar opp sentrale temaer som borgerrettigheter, rettsvesenet og pressefriheten. Boken er en viktig historisk skildring som fanger Robespierres glødende forsvar for rettferdighet og borgerlige friheter, og som gjenspeiler den turbulente ånden i en nasjon på jakt etter demokrati og likhet. Innledningen til denne samlingen presenterer Robespierres standpunkt mot eksisterende forslag om omorganisering av juryene og rettsvesenet. Han kritiserer de foreslåtte systemene som mangelfulle og potensielt urettferdige, og argumenterer for nødvendigheten av borgerjuryer som er rettferdige og representative. Han understreker betydningen av reell medborgerlig deltakelse i juridiske spørsmål og fremstiller seg selv som en årvåken forsvarer av folkets rettigheter. Robespierre advarer mot farene ved en sentralisert domsmakt og uttrykker sin overbevisning om at rettsvesenet bør gjenspeile de verdiene av frihet og rettferdighet som ligger i den revolusjonære ånden. Denne innledende talen legger grunnlaget for hans påfølgende argumenter og avdekker hans syn på de grunnleggende prinsippene som bør styre rettferdigheten i et fritt samfunn.