«Το μυθιστόρημα του Τριστάνου και της Ιζόλδης» av Joseph Bédier er en roman skrevet på slutten av 1800-tallet. Dette verket forteller den tidløse historien om den tragiske kjærligheten mellom Tristan og Isolde, og utforsker temaer som lidenskap, lojalitet og skjebnens uunngåelige krefter som fører dem mot en hjerteskjærende slutt. Fortellingen bygger på en gammel legende som har fengslet publikum gjennom århundrene, og byr på en blanding av romantikk og tragedie. Romanens innledning presenterer leserne for Tristans tragiske bakgrunn. Den begynner med en dramatisk situasjon rundt kong Mark av Cornwall og hertug Morgans svik, som fører til Tristans fødsel; navnet hans varsler hans skjebnesvangre ferd og sorgfulle lagnad. Tristan blir oppdratt av den lojale Rohaut midt i svik, og hans tidlige liv formes av tap og lengsel etter sin arv. Etter hvert som han blir eldre, utmerker han seg i jakt og kunst og legger uvitende til rette for en dypere forbindelse med kong Mark, som ikke kjenner til slektskapsbåndene mellom dem. Denne prologen legger et rikt og følelsesladet grunnlag for historien som følger, der kjærlighet og skjebne flettes sammen mot et bakteppe av middelalderske samfunnsstrukturer og heroiske idealer.