«Napoleon: En novelle» av Carl Sternheim er en novelle skrevet tidlig på 1900-tallet. Verket utforsker livet og ambisjonene til en person ved navn Napoleon, som ikke er den berømte franske generalen, men i stedet en kokk og eier av en restaurant i Paris. Novellen tar for seg temaer som identitet, ambisjon og samtidens gastronomiske kultur, og skildrer hovedpersonens reise gjennom samfunnets kulinariske og sosiale landskap. Fortellingen følger Napoleon fra barndommen i Waterloo til hans fremgang som den feirede eieren av en restaurant kalt «Chapon fin» i Paris. Mens han navigerer gjennom ulike relasjoner, blant annet et kjærlighetsforhold til danserinnen Valentine, blir han stadig mer desillusjonert over rikdommens og den sosiale statusens overfladiske natur. Til slutt, etter å ha oppnådd berømmelse og suksess i restaurantverdenens konkurransepregede miljø, rammes han av et ødeleggende tap da Valentine blir henrettet under voldshandlingene i Pariskommunen. Denne tragedien driver ham inn i en dyp granskning av livet, døden og menneskets vilkår, og fører ham inn i en tilstand av sorg og refleksjon over fortiden. Til slutt finner han trøst i naturen og livets enkelhet, noe som viser til en dyptgripende forvandling forankret i lidelse og tidens gang.