«Putumayo, djevelens paradis» av W. E. Hardenburg er en historisk skildring skrevet tidlig på 1900-tallet. Verket går inn på grusomhetene som ble påført urfolkene i Putumayo-regionen i Sør-Amerika under gummihandelen, og fremhever hensynsløs utnyttelse og brudd på menneskerettighetene. Fortellingen fungerer både som en tiltale mot denne koloniale praksisen og som en oppfordring til ansvarliggjøring og bedre forhold for de undertrykte urbefolkningene. Innledningen skildrer de grufulle forholdene i Amazonasdalen og fokuserer på systematisk tortur, drap og slavebinding av de lokale urfolkstammene, særlig huitotoene. Hardenburg reflekterer over den skarpe kontrasten mellom inkaenes historiske styresett, som fremmet rettferdighet og samarbeid blant folket, og den brutale virkeligheten disse stammene møtte under gummiselskapenes grådighet i den moderne republikken. Dette avsnittet legger grunnlaget for Hardenburgs egne utforskninger og undersøkelser av regionen, og fremstiller Putumayos vidstrakte, ukartlagte territorium både som en kilde til stor rikdom og som et sted for ufattelig lidelse.