"Ginevra, eller den foreldreløse fra Nunziata" av Antonio Ranieri er en roman skrevet på midten av 1800-tallet. Historien dreier seg om Ginevra, en ung foreldreløs jente hvis liv er preget av lidelse og forlatthet innenfor veggene på et strengt barnehjem i Napoli. Boken går i dybden på temaer som uskyld, grusomhet og kampene samfunnets mest sårbare står overfor. Romanens innledning introduserer leserne for Ginevras tragiske begynnelse og fremhever hennes manglende kunnskap om sitt opphav og traumet hun utsettes for av de grusomme pleierne på barnehjemmet. Fra hennes første minner om smerte og forsømmelse til mishandlingen hun lider under, skildres Ginevras skjebne gripende. Fortellingen beskriver levende hennes opplevelser av å bli forlatt og ødsligheten i omgivelsene hennes, og setter tonen for de vanskelighetene hun fortsatt vil møte. Mens Ginevra navigerer gjennom sin turbulente tilværelse, får leserne et innblikk i datidens sosiale problemer, særlig de som gjelder foreldreløse barn og hvordan de behandles i samfunnet.