«La montée aux enfers» av Maurice Magre er en diktsamling skrevet tidlig på 1900-tallet. Verket utforsker temaer som eksistensialisme, sensualitet og de mørkere sidene ved menneskelig erfaring, og antyder dermed en levende utforskning av menneskets psyke. Gjennom sine surrealistiske og ofte groteske bilder søker det å fremkalle sterke følelsesmessige reaksjoner. Samlingens innledning introduserer leseren for et hjemsøkende og levende landskap som skildres gjennom diktet «Le Jardin Maudit». Her trer den talende inn i en forbannet hage som overvåkes av en slangelignende skikkelse, der naturen fremstår som grotesk og forurenset. Flora og fauna gjenspeiler lidelse og forfall, med bilder av blødende steiner, motbydelig lukt og deformerte skapninger, noe som illustrerer en verden fordervet av menneskelig last. Denne mørke og melankolske settingen danner utgangspunktet for poetens utforskning av foruroligende temaer knyttet til begjær, død og skjønnhetens skjørhet gjennom hele samlingen.