«The Great Stone Face og andre fortellinger fra White Mountains» av Nathaniel Hawthorne er en samling fiktive fortellinger som trolig ble skrevet på slutten av 1800-tallet. Verket dreier seg om temaer som naturens majestet og menneskelige ambisjoner, med fokus på det ikoniske Great Stone Face i New Hampshire, som fungerer som et symbol på edelhet og dyd. Samlingen utforsker ulike personer som er formet av omgivelsene sine og av jakten på storhet, der hovedpersonen Ernest representerer håpet og lengselen etter et moralsk ideal knyttet til Great Stone Face. I begynnelsen av boken introduserer åpningsfortellingen en mor og hennes unge sønn Ernest, som er fascinert av Great Stone Face, en klippeformasjon som ligner et menneskeansikt. Mens de snakker om en gammel profeti som forutsier at en edel mann med et utseende som Great Stone Face skal tre frem, vokser Ernests beundring. Fortellingen følger deretter Ernest mens han vokser opp med ansiktet som en veiledende tilstedeværelse, og det fyller livet hans med edle idealer. Etter hvert som ryktene svirrer om ulike velstående eller mektige personer som vender tilbake til dalen, og hver av dem hevder å ha en forbindelse til profetien, holder Ernest fast ved håpet om at den virkelig store mannen skal vise seg. Men mens han betrakter personene som forsøker å oppfylle denne profetien, blant dem den grådige kjøpmannen Gathergold, strever han med å innse at sann storhet kan anta former som andre ikke gjenkjenner, noe som utfordrer forventningene og oppfatningene til menneskene rundt ham.