«Über die Geometrie der alten Aegypter» av Emil Weyr er en vitenskapelig publikasjon som ble presentert på slutten av 1800-tallet. Verket utforsker den geometriske kunnskapen og metodene i den gamle egyptiske sivilisasjonen og fremhever dens bidrag til utviklingen av geometrien som vitenskap. Boken henvender seg til lesere som er interessert i matematikkens historie og oldtidens kulturers intellektuelle prestasjoner. I denne publikasjonen går Emil Weyr inn på opprinnelsen til og utviklingen av den geometriske forståelsen i det gamle Egypt og hevder at Egypt ikke utelukkende var matematikkens vugge, men at ulike kulturer utviklet geometriske begreper ut fra praktiske nødvendigheter. Forfatteren undersøker historiske beretninger fra greske filosofer som Herodot og Platon, og beskriver hvordan grekerne tilegnet seg sin geometriske kunnskap fra egyptiske prester. Videre analyserer Weyr antikke tekster og gjenstander, deriblant Rhind-papyrusen, for å underbygge påstander om avansert forståelse av landmåling, geometrisk konstruksjon og praktiske anvendelser. Verket avsluttes med en påstand om den egyptiske geometriens raffinement og avdekker en kulturell arv som i betydelig grad påvirket den senere matematiske tenkningen.