«Told in the Coffee House: Turkish Tales» av Cyrus Adler og Allan Ramsay er en samling tyrkiske folkeeventyr skrevet på slutten av 1800-tallet. Denne samlingen bygger på de muntlige fortellertradisjonene som var utbredt i kaffehusene i Konstantinopel, og presenterer ulike fortellinger som gjenspeiler det tyrkiske folkets kultur, visdom og humor. Eventyrene rommer et mangfold av skikkelser, blant annet kloke gamle menn, slu bønder og humoristiske hodjaer, som gjennom sine eventyr gir innblikk i moralske lærdommer og samfunnsnormer. I begynnelsen av boken introduserer forordet den kulturelle betydningen av historiefortelling i kaffehusene, der diskusjoner ofte førte til fortellinger preget av en blanding av lunefullhet og dyp visdom. Den første fortellingen handler om en ærverdig hodja som, etter å ha undervist elevene sine om veldedighet, bestemmer seg for å gi bort sparepengene sine i troen på guddommelig belønning. Men da sulten melder seg etter gavmildheten hans, havner han i en komisk knipe med en fryktinngytende fakirdervisj. Denne innledningen illustrerer ikke bare temaene tro og dårskap, men setter også tonen for de vittige og tankevekkende fortellingene som følger, der humor blandes med livslærdommer som er karakteristiske for tradisjonell tyrkisk fortellerkunst.