«Ρόδα και Μήλα, Τόμος Α'» av Ioannis Psicharis er en samling essays som sannsynligvis ble skrevet tidlig på 1900-tallet. Boken tar for seg utviklingen av det greske språket og utforsker kontrastene mellom ulike språklige stiler samt konsekvensene av bruken av dem for den kulturelle identiteten. Gjennom disse drøftingene går den inn på bredere temaer som kunst, skjønnhet og personlig uttrykk. I begynnelsen av dette bindet reflekterer forfatteren over en metaforisk spasertur gjennom en hage, der roser og epler settes opp mot hverandre for å representere henholdsvis fantasien og den vitenskapelige tenkningen. Han innleder en diskusjon om Hellas’ språklige landskap og minnes en tid da språket ble lidenskapelig debattert. Psicharis kritiserer det såkalte «halvspråket» og dets følger, og beklager fraværet av en sann gjenspeiling av den greske identiteten i språket. Han fremhever behovet for et ekte og levende språk som gir gjenklang hos folket, i motsetning til det lærde språkets kunstige konstruksjoner, som ikke samsvarer med befolkningens hverdagslige erfaringer.