«Principles of Orchestration, with Musical Examples Drawn from His Own Works» av Nikolaj Rimskij-Korsakov er en avhandling om orkestrering skrevet tidlig på 1900-tallet. Verket gir en omfattende gjennomgang av orkestreringsteknikker, med vekt på prinsippene for å orkestrere musikk, samtidig som det trekker på innsikter fra Rimskij-Korsakovs egne komposisjoner for å illustrere disse begrepene. Boken henvender seg til musikkstudenter og komponister som ønsker å forstå nyansene og de kunstneriske overveielsene som inngår i orkestrering. I begynnelsen av verket redegjør forfatteren for motivasjonen bak avhandlingen og understreker behovet for å fremstille orkestrering som en vesentlig del av det å komponere musikk. De innledende kapitlene beskriver strukturen og mulighetene til ulike orkestergrupper, med utgangspunkt i strykeinstrumentene, og introduserer grunnleggende begreper knyttet til melodi og dens orkestrale utførelse. Rimskij-Korsakov gir praktisk veiledning i hvordan man skaper effektive instrumentkombinasjoner, utforsker instrumentenes klanglige egenskaper og forstår deres uttrykksmuligheter. Gjennom sin grundige analyse søker han å gi musikerne et rammeverk som gjør dem i stand til å beherske orkestreringskunsten, samtidig som han minner dem om at kreativitet på dette området ikke kan læres bort gjennom formelaktige regler.