«En overflødig manns dagbok og andre fortellinger» av Ivan Sergejevitsj Turgenev er en samling noveller skrevet på midten av 1800-tallet. Tittelfortellingen kretser rundt temaer som eksistensiell lede og samfunnskritikk, og introduserer Tjulkaturin, en mann som konfronterer sin egen overflødighet og fremmedgjøring i det russiske samfunnet. Samlingen utforsker karakterenes følelsesmessige og psykologiske landskap og reflekterer over dybden i menneskelig erfaring og kjærlighetens og livets kompleksitet. I begynnelsen av tittelfortellingen møter vi Tjulkaturin, som begynner på dagboken sin i forventning om sin nært forestående død. Han tenker tilbake på fortiden sin og følelsene av nytteløshet som har preget tilværelsen hans. Oppveksten i en dysfunksjonell familie – preget av en fars spilleavhengighet og en mors undertrykkende dydighet – former hans syn på forhold og livet. Når han gjenopplever minnene fra ungdommen, kjemper han med følelser av utilstrekkelighet og lengsel, og legger dermed grunnlaget for en dyptpløyende utforskning av identitet i et samfunn som synes likegyldig til hans strev. Tjulkaturins funderinger avslører dybden i melankolien hans og leder leseren inn i en ettertenksom fortelling om hva det vil si å føle seg overflødig.
Wikipedia-side om denne boken: en.wikipedia.org/wiki/The_Diary_of_a_Superfluous_Man