«Keiserinne Katarina II sine memoarer» av Russlands keiserinne Katarina II er en selvbiografisk beretning skrevet på midten av 1800-tallet. Dette verket gir et personlig innblikk i livet og tankene til en av Russlands mest innflytelsesrike herskere, og skildrer hennes tidlige år og vei til makten midt i det russiske hoffets kompleksitet. Memoarene fanger opp prøvelsene og vanskelighetene Katarina møter når hun navigerer i en verden preget av intriger og ambisjoner. Memoarene innledes med en forordstekst som redegjør for manuskriptets dramatiske historie og dets endelige utgivelse. Katarina reflekterer over ungdommen sin og understreker sine ambisjoner om makt, til tross for begrensningene hofflivet påla henne. Hun skildrer særlig sitt tidlige forhold til Peter III og dynamikken ved kongehoffet, preget av politiske maktspill og personlige konflikter. Etter hvert som leserne fordyper seg i fortellingen, etablerer Katarinas fortellerstemme raskt hennes intelligens og ambisjoner og legger grunnlaget for hennes endelige tronbestigelse, noe som tydeliggjør at reisen hennes ikke bare handler om personlig forvandling, men også har nasjonal betydning.