«Geniets menneske» av Cesare Lombroso er en vitenskapelig publikasjon skrevet på slutten av 1800-tallet. Boken går i dybden på det komplekse forholdet mellom geni og galskap og utforsker kjennetegnene ved personer som anses som genier, samt hvordan disse trekkene sammenfaller med mønstre av psykisk sykdom. Lombroso undersøker historiske skikkelser og gir en grunnleggende analyse av geniet gjennom et perspektiv på fysiologiske og psykologiske fenomener. Innledningen til verket legger grunnlaget for en utforskning av geniet ved å vise til betydningsfulle historiske tanker om emnet, fra Aristoteles til mer samtidige tenkere. Lombroso reflekterer over hvordan synet hans på geniet har utviklet seg i forbindelse med degenerasjon og nevrose, og antyder at eksepsjonelle intellektuelle evner ofte springer ut av psykologiske avvik. Han fremfører et argument som knytter geniet til ulike tegn på degenerasjon, og får leseren til å revurdere hva som definerer et geni, og hvordan samfunnets oppfatninger historisk kan ha blandet sammen briljans og galskap. Denne tankevekkende innledningen inviterer til videre undersøkelse av det intrikate forholdet mellom geni, psykisk helse og samfunnsmessig anerkjennelse.