«Granada, orientalsk dikt, innledet av legenden om al-Hamar, bind 1» av José Zorrilla er et poetisk fortellende verk skrevet på slutten av 1800-tallet. Dette verket fanger Granadas skjønnhet og mystikk og utforsker byens historie og kultur gjennom skikkelsen al-Hamar, en nazarittisk prins som legemliggjør ånden i denne fortryllende byen. Teksten kombinerer elementer fra legenden med personlig refleksjon og skaper et rikt billedvev der det personlige og det historiske flettes sammen. Diktets innledning presenterer forfatterens hensikt og bakgrunn for leseren og fremhever hvordan verket, til tross for sin tidligere anerkjennelse, med tiden er blitt relativt sjeldent og nesten glemt. Zorrilla reflekterer over påvirkningene som førte ham til å skape denne fortellingen, anerkjenner Granadas storhet og Alhambras historiske betydning, og setter ut for å fremkalle fortidens romantikk og utfordringer. Verket etablerer en tone av nostalgi og ærbødighet og lover å føre leserne inn i en drømmeaktig utforskning av både Granadas arkitektoniske underverker og kulturelle egenart, slik den oppleves gjennom øynene til byens historisk omtalte innbyggere.