«Le streghe» av Defendente Sacchi er en avhandling om heksekunst og overtro skrevet på slutten av 1800-tallet. Verket utforsker historiske forestillinger om hekser og magi samt synet på kvinner som ble anklaget for hekseri. Det fungerer både som en historisk fremstilling og som en undersøkelse av hvilken kulturell betydning disse forestillingene har i samfunnet. I begynnelsen av teksten presenterer forfatteren et forord som reflekterer over overtroens tilstand når det gjelder hekser, og bemerker at troen på heksekunst består til tross for fremskritt innen kunnskap. Sacchi diskuterer ulike skrifter og den fornyede interessen for magi og det okkulte, og knytter dette til samfunnets frykt og rettsforfølgelse av dem som ble anklaget, særlig kvinner. Fortellingen legger grunnlaget for en dypere utforskning av ulike magiske praksiser, samfunnets reaksjoner på heksekunst og dynamikken mellom menn og kvinner i denne sammenhengen. Allerede ved omtalen av en heksekongress skildrer innledningen på lokkende vis en surrealistisk og marerittaktig samling full av symbolske skikkelser, og inviterer leserne inn i den uhyggelige verdenen av magi og overtro som vil utfolde seg gjennom hele avhandlingen.