«Engelsk litteratur» av William J. Long er en omfattende tekst som fungerer som en historisk fremstilling av engelsk litteratur, fra dens opprinnelse i angelsaksisk tid og frem til slutten av viktoriatiden. Verket ble skrevet tidlig på 1900-tallet og har som mål å vekke et ønske hos studenter om å lese stor litteratur, samtidig som det legger vekt på både personlige og historiske tolkninger av litterære verk. Long søker å formidle litteraturens utvikling og viser hvordan den gjenspeiler hver epokes ånd og idealene som har formet den engelskspråklige verden. Innledningen presenterer leseren for bokens overordnede mål, blant annet å fremme kjærlighet til litteraturen og gi innsikt i dens betydning. Long drøfter litteraturens todelte natur, der nytelse balanseres mot analytisk forståelse, og fremhever de personlige egenskapene som går igjen gjennom litteraturhistorien. Han understreker betydningen av å forstå den sosiohistoriske konteksten bak litterære verk og legger dermed grunnlaget for kapitler som i detalj skal utforske ulike perioder og forfattere, med utgangspunkt i den dyptgripende innflytelsen fra angelsaksisk poesi og sentrale skikkelser som Beowulf og Cædmon.