«The Civilization of Illiteracy» av Mihai Nadin er en kritisk undersøkelse av leseferdighet og dens betydning i dagens samfunn, trolig skrevet mot slutten av 1900-tallet. Boken utforsker nedgangen i tradisjonell leseferdighet i en tid preget av rask teknologisk utvikling og kulturelle endringer, og analyserer hvordan disse endringene påvirker menneskelig atferd, kommunikasjon og samfunnets overordnede struktur. Nadin fremsetter argumentet om at vi trer inn i en ny sivilisasjon kjennetegnet av «analfabetisme», et begrep som går utover den konvensjonelle forståelsen av leseferdighet og reiser spørsmål om ferdighetene, verdiene og normene som former hverdagen vår. Tekstens innledning legger grunnlaget ved å drøfte den overveldende akselerasjonen i informasjonsproduksjonen i moderne tid, satt opp mot den avtakende vektleggingen av tradisjonelle leseferdigheter. Den introduserer kontrasterende personer, som Zizi, en moderne frisør, og historiske skikkelser som Melanchton, for å illustrere forskjellene i kunnskap og engasjement i deres respektive verdener. Nadin understreker hvordan moderne mennesker ofte prioriterer overfladisk informasjon og effektivitet fremfor inngående forståelse, slik Zizis overfladiske interaksjoner viser; de gjenspeiler en bredere samfunnsmessig tendens mot forbrukerisme. Forfatteren uttrykker en blanding av bekymring og nysgjerrighet over kommunikasjonens og den personlige identitetens utviklende natur i et miljø i rask endring, og antyder at overgangen til en sivilisasjon preget av analfabetisme både er uunnværlig og uunngåelig.
Copyright 1997