«Libro della divina dottrina: Dialogo della divina provvidenza» av Katarina er en åndelig avhandling skrevet på slutten av 1300-tallet. Dette verket utforsker dyptgripende temaer som tro, kjærlighet og forholdet mellom menneskeheten og Gud gjennom kontemplasjon og bønn. Hovedpersonen er en sjel som lengter etter guddommelig forening og går i forbønn for andres frelse, særlig for Kirken og verden som helhet. Tekstens innledning introduserer leseren for en sjel fylt av et dypt ønske om Guds ære og helbredelsen av menneskehetens åndelige lidelser. Denne sjelen hengir seg til inderlig bønn og kontemplasjon og fremsetter fire bønner til Gud: om personlig helliggjørelse, reform av Kirken, fred blant de kristne og Guds forsyn for alle. Etter hvert som fortellingen skrider frem, blir sjelen opplyst om Guds vilje for verden og opplever en stadig sterkere iver etter å gå i forbønn. Forfatteren illustrerer betydningen av ydmykhet, kjærlighet og det oppriktige ønsket om å forenes med Gud gjennom sine handlinger og bønner, og legger dermed grunnlaget for dypere drøftinger av syndens, nådens og den guddommelige barmhjertighetens natur.