«El manco de Lepanto» av Manuel Fernández y González er en historisk roman skrevet på slutten av 1800-tallet. Fortellingen vever på finurlig vis sammen livet til den berømte forfatteren Miguel de Cervantes med romantiske og komiske elementer, lagt til bakteppet av det spanske 1500-tallets samfunn. Cervantes utforsker temaer som kjærlighet og uhell og innleder et forhold til en vakker enke ved navn Doña Guiomar, hvis liv er fylt av hemmeligheter og bekymringer. Romanens begynnelse introduserer oss for en frisørsalong i Sevilla, drevet av en mann som bare er kjent som «Viváis-mil-años». Han er en fargerik skikkelse som trives med yrket sitt, omgås naboene og sysler med mystiske blandinger. En dag legger han merke til en adelskvinne som besøker et hus med et tvilsomt rykte, som det går rykter om at er hjemsøkt. Etter hvert som han blir fascinert av enken Doña Guiomar, antyder fortellingen intrigene og kjærlighetsforholdene som vil utspille seg, særlig når Cervantes trer inn på scenen og varsler en blanding av eventyr, komikk og kjærlighet, innvevd i tidens overtro. Sammensmeltingen av Cervantes’ historiske skikkelse og den fengslende fortellingen om Doña Guiomar danner en livfull scene for det påfølgende dramaet.