«La Alhambra; arabiske legender» av Manuel Fernández y González er en samling arabiske legender som utspiller seg i 1200-tallets Andalucía. Teksten vever sammen historiske elementer med romantiske fortellinger rundt det berømte Alhambra-palasset og dets historiske kontekst under den muslimske epoken i Spania. Boken går inn i livene til ulike personer, blant annet den unge prinsen Mohammet Abd’Allah og andre skikkelser som opplever kjærlighet, konflikt og magi med denne ikoniske stedet som bakteppe. Innledningen til verket presenterer det historiske landskapet på Colina Roja, der Alhambra etter hvert skal bygges. Fortellingen skildrer regionens levende landskap og viser dens naturlige skjønnhet og historiske ruiner. Den introduserer en ung prins som tiltrekkes av en hvitkledd kvinne, Bekralbayda, og vikler ham inn i en overnaturlig og romantisk søken fylt av møter og varsler som personifiseres av en mystisk ugle. Mens prinsen leter etter sin elskede, får vi glimt av hans følelsesmessige uro og lengsel, noe som legger grunnlaget for en innfløkt fortelling gjennomsyret av legender og sagn.