«The French in Algiers» av Ernest Alby og Clemens Lamping er en historisk beretning skrevet på midten av 1800-tallet. Verket gir en levende skildring av erfaringene til soldater i den franske fremmedlegionen under felttogene deres i Algerie, og beskriver i detalj både de kulturelle møtene og kolonialkrigens brutale realiteter. Det vil sannsynligvis appellere til lesere som er interessert i militærhistorie, kolonistudier og personlige beretninger om eventyr og konflikt. I begynnelsen av fortellingen deler forfatteren et gripende brev som skildrer livet i den befestede byen Coleah, ledsaget av refleksjoner over den lokale arabiske kulturen og vanskelighetene soldatene som var stasjonert der, møtte. Forfatteren fremhever kontrasten mellom det romantiserte synet på krigføring og det harde hverdagslivet i legionen, inkludert den belastningen kampene og klimaet påførte soldatenes helse. Gjennom denne innledningen blir leserne kjent med temaer som lengsel etter hjemmet, kameratskap under vanskelige forhold og kompleksiteten i den kulturelle samhandlingen mellom de franske soldatene og det arabiske samfunnet, noe som legger grunnlaget for ytterligere spennende og utfordrende eventyr i de følgende kapitlene.
Første del er en forkortet oversettelse av Lampings Erinnerungen aus Algerien, utgitt i to deler i Odenburg i 1844–46. Andre del har halvtittel: The prisoners of Abd-el-Kader, or, Five months' captivity among the Arabs. Av M. A. de France, løytnant i den franske marinen, og er en forkortet oversettelse av en roman i to bind av A. F. Alby, utgitt under tittelen: Les prisoners d'Abd-el-Kader, our Cinq mois de captivité chez les Arabes par A. de France, enseigne de Vaisseau. Paris, 1837.