«The dryad: en roman» av Justin H. McCarthy er en roman skrevet tidlig på 1900-tallet. Den utspiller seg i det middelalderske, frankiskstyrte Hellas og vever sammen ridderromantikk med vedvarende gresk hedensk fortryllelse, idet en røff lykkejeger, en høysinnet ung prins og en udødelig skogsnymfe støter sammen. Hovedvekten ligger trolig på sammenstøtet mellom kynisme og idealisme, de gamle gudenes magis utholdenhet og en farefull kjærlighet mellom dødelig og udødelig, først og fremst gjennom Simon av Rouen, Rainouart av klippen og dryaden Argathona. Romanens begynnelse følger Simon av Rouen inn i den eleusinske skogen, der hans grove vidd, tomme pung og menneskefiendtlige «lykt for ærlighet» står i skarp kontrast til en ung ridder han møter mens denne leser Rose-romanen. Etter av ondskap å ha ledet lurende tyver mot ridderen tar Simon seg en lur og våkner til Argathona, en dryade som hevder å ha gammel ætt og uanstrengt styrke. Hun avviser hans klossete tilnærmelser og tvinger ham til å hjelpe den overfalte rytteren. Hun løper med ham til stedet, fremkaller en skrekkstorm for å spre røverne og pleier den sårede ynglingen — Rainouart — hvis liv og kraft vender tilbake under hennes berøring. Mens Simon henter vann, utveksler Argathona og Rainouart ømme ord som blomstrer til den første kjærligheten; han tilbyr livslang hengivenhet, ja, til og med å bo i skogen, mens hun, bundet til lundens grønne verden, nøler og drar for å finne en helbredende urt. Imens vender Simon usett tilbake, spionerer på møtet deres, stjeler ridderens kjære bok og, splittet mellom misunnelse og medlidenhet, leker med mørkere tanker om sin hjelpeløse rival.