«A Gratidão» av Camilo Castelo Branco er en roman som trolig ble skrevet på midten av 1800-tallet. Fortellingen dreier seg om de vanskelighetene en ung jente ved navn Rosa og hennes gamle, blinde bestemor møter, og som tvinger dem til å søke tilflukt hos en medfølende kvinne, Dona Thereza. Reisen deres er preget av ekstreme prøvelser, forsterket av de harde vinterforholdene, og fremhever temaer som motstandskraft, takknemlighet og båndet mellom generasjonene. Romanens åpning setter en dyster, men gripende tone og introduserer leseren for Rosa og bestemoren hennes i de siste dagene av desember, mens de strever seg gjennom snøen. Den gamle kvinnen, svak og blind, uttrykker fortvilelse over den vanskelige reisen, mens den modige unge jenta støtter henne med urokkelig besluttsomhet. Da de til slutt når hjemmet til Dona Thereza, trer temaene barmhjertighet og vennlighet frem mens Rosa forteller den tragiske historien om familiens tap. Fortellingen antyder kjærlighetens og støttens forvandlende kraft, idet både Rosa og bestemoren søker en ny plass i en verden som har vært uvennlig mot dem. Dette første innblikket i deres vanskelige situasjon danner grunnlaget for en fortelling som utfolder seg med følelsesmessig dybde og samfunnskommentar.